Perspektiv

Jeg prøver å forklare dem at det er helt spesielt og absolutt uvanlig, som ut av en annen verden og helt umulig å forstå, og jeg leser en bok med dikt eller hører ei plate og innser at det bare virker sånn fordi jeg er forelska og tusen millioner har opplevd det før og når det har vart en stund går det over og blir til noe helt ordinært med bare et minne om noe som var litt utrolig i et lite glimt før det går over, mennesker har jo bare levd i 0,2 millisekunder hvis jordas historie var time og en forelskelse varer maks tre år har jeg hørt og det er ikke en desimal av et millisekund engang, kanskje Gud blunka og gikk glipp av det, og hvis jeg skal ha det vondt i et par år til, kanskje mindre hvis jeg er heldig, burde jeg ikke legge all verdens smerte i det, selv om det kjennes som du har tatt en Djengis Khan i hjertet mitt, erobret det og jevnet alt med jorden for å forlate det og dra til mer strategiske områder, går det allikevel fint, de klarte jo å bygge opp Bagdad igjen.

skilpadde

jeg drømte om ei skilpadde
den hadde mista skallet sitt
jeg leita og leita
overalt

du tenkte sikkert det var meg
at jeg er liten
og blottlagt
at jeg trenger et skall

men det er ikke meg
jeg har hard nok hud
til meg selv

vi kunne ikke overlevd sånn
du har ikke hard nok hud

jeg leiter og leiter
men jeg finner ikke skallet
som kan skjerme
deg

skilpadden er så sjelden
du finner den ikke ofte
i disse omgivelsene

den trenger et solid skall
for å tåle alt utenfra

hvis den klarer seg
bruker den lang tid
til mål


jeg ringer deg hvis jeg finner skallet vårt

Kondisjonalis V - Flyktighet

Hvis
det
virkelig
roer seg
nå
er det da
dødt
eller
bare
i dvale?

Kondisjonalis IV - Inkonsekvent

Når det
som er bestemt
er
så
vanskelig
å følge
er det
riktig
beslutning?

Kondisjonalis III - Ambivalens

er det noe
ekte
sant
autentisk
eller bare
biologi
og behov
i en
frøydiansk vri?

Nåler

tusen prikker
tusen sting
jeg blir til
ingenting

rømme landet
rømme livet
være ingen
være noe

annet enn et
nervevrak
pakkes inn
i ro og mak

når det stikker sånn
i magen
slik en nål
punkterer dagen

er det ingen vei
tilbake
jeg må hoppe
eller falle
men jeg kjenner
sterke armer
som kan lede
den som kravler

spisse nåler
blir til fjær
når de holder meg
så nær


jeg har nåler
i mitt sinn
jeg skal sy dem
til en rustning

Jeg ser

Jeg ser på den hvite feeden
Jeg ser på det gråblå søkefeltet
Jeg ser på bildene fra helgens fester

Dette er altså facebook
Dette skal hjelpe meg å holde kontakten menneskene i livet mitt

En notifikasjon!

Jeg ser, jeg ser
Jeg er visst i feil nettverk!
Jeg blir nødt til å endre innstillingene for brukerkonto.