En dag

En dag møter jeg ham og han ser bra ut, han smiler og der er tydelig at han har det bedre nå og jeg sukker inni meg og spør "Åssen går det?" og han svarer "bra," og spør hvordan det går med meg og inni meg har jeg bare lyst til å skrike at han ikke skal være med henne, men med meg, for det er meg som liker ham og meg som likte han først og har likt ham siden den første dagen jeg så ham stå der og presentere seg og være nervøs på en sånn nydelig måte som bare gav meg lyst til å klemme ham og jeg har alltid lyst til å klemme ham og kommer alltid til å ha lyst til å klemme ham og hvis jeg var fra en annen del av landet ville jeg sikkert sagt at jeg el... men jeg tør ikke uttrykke meg så sterkt, jeg tør ikke si sånt, men jeg må jo svare noe og siden jeg har sluttet med både medisiner og terapi velger jeg å fokusere på det positive, uten å egentlig lyve sier jeg at det går bra, for det går jo bra med meg, ja, mhm, og kanskje kjøper han den og går videre for å treffe hun som er så flink til å synge som det sikkert er mye lettere å være med og jeg står igjen og later som det går fint og jeg går hjem og blir en kattedame som drikker te og det går helt fint for da har jeg endelig tid til å lese Proust og alle de andre feigingene som heller går hjem og sitter for seg selv og skriver isteden for å si til noen hva de egentlig føler.

Var det en glipp?

jeg hadde deg

jeg kunne holde deg

fast

du holdt meg

fast

men nå

glipper du

og da

glipper jeg

Frk Solside

igjen er natten uten

søvnens stille fred

bygene av ufornuft

skyller stadig ned

fnuggene i kula

får danse seg i ring

bildene av dere

sender alt i spinn

jeg hører de som dreper

synge sitt refreng

du rister stormen i meg

igjen, igjen, igjen

jeg går en tur i uvær

med skrekkens fantasier

jeg går til hodet tømmes

og stormen i meg tier