Et hav

Jeg vasser i blader
blader fra trærne
trærne er mennesker
mennesker som hilser og blunker
ler og lever

og dør

mister gnistene
fargegnistene
fra tuppen av armene
fingerneglene i de nydeligste fargene
farger du har lyst til å spise opp
putte på brødskiva og knaske på
fylle magen og tomrommet
tapetsere veggene og taket
himlingen

Himmelen
som også eksploderer i farger
i øyeblikket før den skal dø
øyeblikket som varer en evighet
som alle de minuttlange drømmene

Blader i farger
farger i blader
nyanser i sinnet
rester av tanker

Du vil kjenne og føle på dem
siden de killer så uendelig mye langs leggene der du vasser
i et hav av blader.

Men når du stikker hendene i vannet
glir dråpene mellom fingrene