igjen er natten uten
søvnens stille fred
bygene av ufornuft
skyller stadig ned
fnuggene i kula
får danse seg i ring
bildene av dere
sender alt i spinn
jeg hører de som dreper
synge sitt refreng
du rister stormen i meg
igjen, igjen, igjen
jeg går en tur i uvær
med skrekkens fantasier
jeg går til hodet tømmes
og stormen i meg tier
